søndag 22. september 2013

Diplomacy: Skrekkelig Intenst

Diplomacy: Skrekkelig Intenst

- Når det kommer til taktisk planlegging har jeg aldri prøvd et så krevende spill som Diplomacy. Når det kom til planlegging av seier så oddsene små ut til å begynne med. Som Tyskland var vi ikke i en fordelaktig posisjon når man befinner seg inneklemt mellom Frankrike, Russland og Østerrike-Ungarn. Planen var å samle støtte fra så mange allianser som mulig for å kunne fokusere på å ta ut enten et rike i vest eller øst.

- Det var klart fra begynnelsen av at Tyskland hadde behov for støtte fra flere nasjoner om vi skulle ha håp om å beseire de andre etterhvert som allianser formet seg. Fokuset var å minimere antall fronter vi kunne bli angrepet fra, og ved å forsøke å danne en allianse med Østerrike-Ungarn som kunne hjelpe oss å holde Russland på avstand. Desverre fikk vi ikke dannet en solid allianse, og endte derfor opp med enda en fiende like utenfor døren
Videre fikk vi dannet en sørlig allianse med Italia og det Osmanske riket, som var ett forsøk på å styrke vår posisjon når Storbritannia, Russland og Østerrike-Ungarn avanserte mot oss.

- Ettersom vi fikk stadig problemer med å bli overmannet fra alle kanter var det urimelig å bryte en allianse. Det ville sørget for tap mye tidligere enn det vi klarte.

- Morsomt nok endte alliansene opp ganske annerledes fra første verdenskrig. Det Osmanske riket var riktig nok med Tyskland under første verdenskrig, men Østerike-Ungarn allierte seg med Russland og Storbritannia under denne runen med Diplomacy.

- Russland og Storbritannia klarte seg klart best, hovedsaklig på grunn av ett tett samarbeid og felles målsetting fra begynnelsen av. De var klar fra start av om å ta ut Tyskland sammen før de plukket ut de andre nasjonene. Videre fordi Tyskland var i en såpass inneklemt posisjon ble det for tøft å holde motstand på egenhånd.

- Tyskland endte opp med å bli eliminert tidlig grunnet et angrep fra flere kanter. Storbritannia angrep fra vest med Frankrike som hadde holdt seg nøytralt, mens Russland og Østerrike-Ungarn avanserte fra øst.

- Første verdenskrig endte mer med at land kapitulerte fremfor en total seier fra motparten. Russland som var med i elimineringen av Tyskland i denne runden Diplomacy hadde i virkeligheten vendt om hjem til Russland og den russiske revolusjonen i 1917. Videre var det hovedsaklig Frankrike som stod for mesteparten av krigen mot Tyskland, med bistand fra USA og Storbritannia. Likt med virkeligheten ble krigen kjempet på flere fronter for Tyskland.

-  Tyskland forsøkte å ta til seg de skandinaviske områdene for å sikre seg et fotfeste på flere forsynings poster. Som nevnt stemte ikke en del allianser med alliansene under første verdenskrig, og mobiliseringen av tropper var ikke på langt nær så drastisk som i spillet.

Ressurssentere
Osmanske riket: 5
Østerrike-Ungarn: 5
Russland: 8
Storbritannia: 8
Frankrike: 5
Italia: 1
      Tyskland: 0


søndag 15. september 2013

Skyttergravkrigen

Skyttergravkrigen


Våpenteknologien som eksisterte var særlig i favør hos den forsvarende parten. Introduksjonen av nye maskingevær som kunne skyte opp til 600 skudd i minuttet gjorde det enklere å forsvare stillinger, enn å erobre dem. Maskingeværene kunne bli satt opp i vinkler som gikk diagonalt og skapte en kryssild som var vanskelig å avansere gjennom. 

Mobile våpen bestod som regel av rifler og håndvåpen, som måtte lades om relativt ofte. Dette satt angripere enda ett steg tilbake når man stormet en fiendtlig skyttergrav. Videre ble artilleri brukt til å bombardere mål som kunne svekke motparten, samtidig som artilleriet hadde en moralsk ødeleggende effekt. På grunn av at begge parter under ett slag var såpass defensive var det aldri noen progresjon i krigen, og man ble stående fast i en stilling i måneder av gangen, med noen avverginger av angrep i ni og ne. Det er derfor krigen også blir referert til som "Skyttergrav krigen".

Videre skapte enorme spredte mobiliseringer en uorganisert slagmark, hvor man som soldat fikk en ordre fra øverstkommanderende som ofte satt milevis unna slagmarken. Uvitenhet om realiteten på slagmarken har skyld for mange dødsfall under første verdenskrig. Standhaftigheten til ledelsen på begge sider sørget for at krigen pågikk lenger enn man forventet, og førte til at man presset soldater til å kjempe videre under forferdelige forhold. Kapitulasjon var på tidspunkter under krigen utenkelig, frem til interne konflikter blant annet i Russland sendte hæren i oppløsning, og endte med den russiske revolusjonen i 1917.  


Det er derfor mange ulike grunner og årsaker til at første verdenskrig ble en brutalt mye lenger og annerledes krig enn mange forventet. Introduksjon av nye mer avanserte maskingevær sørget for at forsvarstillinger var mye vanskeligere å storme, og satt angriperen i en tøffere posisjon. På grunn av defensiv krigføring fra begge parter ble man ofte låst i en stilling flere måneder av gangen uten noen form for progresjon. Videre var en bestemt ledelse fastsatt på å vinne krigen, og forsynte slagmarken med store styrker som var uorganisert og spredt. Realiteten av slagmarken ble ikke oppfattet av de øverste i ledelsen, som gjorde at de presset soldater til å kjempe en lang og forferdelig krig. 

Sindre Næss

Kildehenvisning:
- Tidslinjer 2 s.213

søndag 1. september 2013

Historie

Historie

Historie kan defineres eller omtales som et slags arkiv av hendelser som involverer mennesker, og gjerninger og handlinger som både kan være naturlige og menneskeskapte. Historie er som ordet insinuerer på Engelsk; "History" (His - Story) en hendelse fortalt av et menneske. Den generelle oppfatningen av begrepet historie vil være at det er fortellinger som har blitt fortalt i mange generasjoner som den dag idag forteller oss om liv, skapelser og tragiske hendelser i verdens historien. Historie er med på å definere oss mennesker som hva vi er, hva vi har oppnådd og muligens hvor vi er på vei. Historie danner ett bilde over hvor vi kommer fra, og hvordan vi er idag. 

Sindre Næss