Kolonisering; India

B) Velg deg ut et land eller område som har vært kolonisert. Drøft positive og negative sider ved koloniseringen i dette landet ut fra forskjellige perspektiver.

India
India har gjennom mange århundrer vært en sivilisert nasjon, som utviklet internasjonal handel virksomhet med blant annet Europa etter at Vasco de Gama fant den alternative sjøveien til India i 1498. Siden da har flere nasjoner kjempet for kontrollen over India som i praksis var en sammensvergelse av tre land. Før koloniseringen begynte på 1700- tallet bestod India av dagens India, Bangladesh og Pakistan. På 1700- tallet mistet det muslimske Moghulriket kontrollen over India, og det britiske ostindiske kompani tok i all hovedsak over næringslivet og til slutt styringen i landet og hadde en stor britisk innflytelse på befolkningen.

På 1700- tallet bryter den industrielle revolusjonen ut i Europa, hvor gamle tradisjonsbundne yrker og liv ble radikalt endret. For første gang begynte man å snakke om moderniserte samfunn, industri og bysamfunnet. Den industrielle revolusjonen introduserte verden til nye innvinninger som endret hverdags livene ved at produksjonen av ulike materielle goder økte eksponentielt. Blant annet gjorde dampmaskinen til James Watt det mulig å hente ut mer kull fra minene ved å pumpe ut vann som oversvømte dem. Kull var en nødvendig ressurs som inngikk i driften av maskiner, og skapte dermed et insentiv om å utgrave mer. Dampmaskinen ble etter hvert modifisert og installert i andre industrier deriblant tekstilindustrien. Etterspørselen etter ulike varer, særlig klær og stoff til å lage klær sto høyt på ønskelisten i England. Problemet lå i at England ikke har mulighet til å gro bomull i landet, og måtte derfor hente sine råvarer fra kolonier som India, referert til som "The jewel in the Crown".

India var i motsetning til England som moderniserte samfunnet gjennom innvinninger et land som var den største bomull tekstil produsenten i verden, til tross for at den gjennomsnittlige inntekten per innbygger var vesentlig lavere enn i England. Hvis inntekten ble målt i sølv, hadde Britene i London en gjennomsnittlig lønn på 11 gram sølv, i mens Delhi hadde under 2 gram (crashcourse, youtube, 2012). Industrien var allikevel så produktiv og billig at India ikke hadde et behov for en så omfattende industrialisering som flere europeiske stater gjennomgikk. På grunn av de nære tilknytningene til England fikk India eksportert og handlet med England hvor etterspørselen etter bomull var stor. Allikevel kunne Britene betale Inderne  mindre for å importere få bomull importert, bearbeidet og solgt for en større fortjeneste, i mens koloniene ble "tømt" for råvarer. Allikevel inngikk dette i en gjensidig avhengighet av å handle med hverandre. Siviliseringen og demokratiseringen av koloniene var i bunn og grunn en måte for kolonimaktene å sikre seg kontroll over råvareindustrien.

Vendepunktet kom etter den andre verdenskrigen hvor kolonimaktene, ikke bare England, mistet kontrollen over sine kolonier av ulike årsaker. Blant annet hadde bekostningene av den andre verdenskrigen gjort det vanskelig å opprettholde kontrollen i koloniene med militær makt. Videre ble det nevnt i Atlanterhavserklæringen i 1941 at målet for krigen var å ende undertrykkelse av imperialistiske stater, som også betød at de allierte styrkene ble nødt til å tillate at kolonier kunne løsrive seg fra kolonimaktene (Tidslinjer 2, 2008). India var i utgangspunktet ikke opptatt av fullstendig uavhengighet, men ønsket seg en mer nasjonal handlekraftig myndighet. Omleggelsen og reformene skulle etableres på fredelig vis med forkjemperen Mahatma Ghandi. Ghandi mente at India kunne fortsette å være et rike styrt av den Indiske eliten slik at både hinduer og en stor muslimsk minoritet kunne leve sammen og overkomme deres tidligere uenigheter og sammenstøt. Muhammad Ali Jinnah, lederen for det muslimske samfunnet sa i svar til Ghandis uttalelser at; "Det forente India som kongressen snakket om var fabrikkert og opprettholdt av britiske bajonetter" (Crashcourse, youtube, 2012). Det skulle raskt vise seg å være korrekt, og i 1947 like etter Britene trakk seg ut raknet India sammen i tre stater; India, Vest Pakistan og Øst Pakistan (nå kjent som Bangladesh).

Den Britiske koloniseringen av India har hatt sine positive og negative innvirkninger. Britenes innflytelse i India holdt regionene samlet frem til indre strid splittet landet i tre nye deler, Pakistan, India og Bangladesh. Det har gjennom historien blitt vist at et imperium er i større grad i stand til å bringe ulike kulturer sammen til å leve i harmoni og fred. Eksempelvis ble tidligere Jugoslavia opprettholdt av Tito og hæren. I den perioden levde muslimer, kristne og ortodokse kristne i relativ fred med hverandre. Når Tito døde brøt borgerkrig ut og landet ble splittet i flere nasjoner utover 90- tallet. Det finnes flere eksempler på at imperier er eksepsjonelle på å bringe ulike folkeraser sammen, deriblant det Persiske riket. Allikevel frarøver man et land sin rettighet til selvstyre og dessuten var ofte kolonisering av stater økonomisk motivert, i form av eksport av råvarer. India har i dag verdens nest største populasjon på nærmere 1,3 milliarder mennesker og sliter fremdeles med et kaste system, som stammer langt tilbake før koloniseringens tidsalder. India er i dag fremdeles en råvareprodusent og sliter med interne problemer som "outsourcing" hvor ungdom med kompetanse flytter for å søke bedre muligheter. Britene tok på sett og vis og forsinket moderniseringen og industrialiseringen av landet slik at man i dag ikke har de nødvendige fasilitetene for å møte etterspørselen av mat, varer og andre goder.  


- CrashCourse, John Green; "The Industrial Revolution" https://www.youtube.com/watch?v=zhL5DCizj5c

- Crash Course, John Green; "Decolonization and Nationalism Triumphant" https://www.youtube.com/watch?v=T_sGTspaF4Y

Oppgaver om Import og Eksport i Norge

Oppgaver 17. mars; Norge før 1800

Oppgave 2

Norges eksportvarer; 1800-tallet                         

-          Fiskeriindustri

-          Skipsfart

-          Skogbruk (tømmerhogst)

-          Bergdrift

Norges importvarer; 1800-tallet

-          Tekstiler og klær

-          Tobakk

-          Sukker

-          Kaffe

Oppgave 3

-          Toll er en avgift på varer som blir importert over landegrensen. Toll blir i all hovedsak brukt til å verne om norsk økonomi, særlig landbruk, gjennom tollavgifter.

-          Ved å studere tollister fra fortiden kan man undersøke hvor vidt levestandarden var god eller dårlig, ved å regne ut tilgjengeligheten av et produkt. Ved å dele mengden importert av et produkt på befolkningen produktet går til kan man finne tilgjengeligheten. Dette kan fortelle om varen var et alle manns eie eller, et luksuriøst produkt for de rike. Videre kan tollistene fortelle om den generelle økonomiske tilstanden i landet, siden toll ble benyttet til å holde norsk økonomi sterkt.  

-          Ved å si at noe er transkribert vil det si at teksten eller materialet har blitt tolket og omformulert til et språk mottageren kan forstå. Teksten ta allikevel samtidig å bevarer det autentiske ved originalen.

http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/a5c1f99e1a31a218b9bffe70e519b6ed/1751_inn_175b.JPG (Original)

http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/fefbac4d18442631d6d674030a02b24b (Transkribert)  

Eksportvarer fra Bergen i 1786

-          Det skal ha blitt eksportert bjelker (tømmer), båter og fisk til;

Mengde av bjelker; 810 “tylfter” (England, Skottland og Irland (UK))

Mengde av båter; 117 stykker      (England, Skottland og Irland (UK))

Mengde klippfisk; ca 13167 pund (Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania...)

Mengde tørrfisk; ca 43 973 pund  

Kilde; http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9006b94

Importerte varer til Bergen; 1794

-          Bomull og bomullsgarn fra Tyskland, Holland, Frankrike og Spania, land rundt Middelhavet

-          Kaffebønner; omlag 40 291 pund kaffe; Tyskland, Storbritannia, Holland, Frankrike og Spania

-          Tobakk; omlag 453 165 pund; Tyskland, Storbritannia, Holland og Spania

Kaffe blir i all hovedsak produsert i områdene rundt ekvator, i land som Brasil i Sør Amerika og i midt områdene i Afrika. Landene Bergen importerte kaffe fra produserte ikke varene selv, men en bemerkning er at landene er kolonistater, som besitter på tiden kolonier i disse områdene. De fungerer dermed som mellomhandlere mellom produsenten og konsumenten.

Kilde: http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9001e50

 

Import 1700-tallet	Import 1835	Eksport 1700-tallet	Eksport 1835
Ca. 460 617,5 pund kaffebønner	ingen data	Ca. 31466,75 tønner sild	Ca. 470 711 tønner sild
Ca. 585,75 pund bomullsgarn	Ca. 95 747, 75 pund bomullsgarn

Utover 1800- tallet økte både import og eksport av varer betydelig i Norge. Norges import av kaffe var allerede stor på 1700- tallet og økte trolig mer utover 1800-tallet når den generelle velferden økte i takt med samfunnets utvikling. Etterspørselen etter nye materielle goder økte også, hvor det ble importert større mengder tekstiler brukt til industri i Norge. En økning fra bare omlag 585,75 pund bomullsgarn på 1700- tallet til omtrent 95 747,75 pund i 1835 markerer en drastisk økning i tekstil industrien. Dette skyldes at moter som ble populære i europeiske stater nå nådde frem til Norske borgere som en følge av økt globalisering.

Samtidig som raten av importerte varer gikk opp, steg også eksporten av varer. Etterspørselen etter råvarer som tømmer gikk betydelig opp under industrialiseringen av Storbritannia som hadde behov for tømmer til å bygge arbeiderboliger. Videre ble fiskeriindustrien mer virksom hvor det skjedde en drastisk økning i eksporten av sild. På 1700- tallet eksporterte Norge omlag 31 466,75 tønner sild, som i løpet av 1835 økte til ca. 470 711 tønner. Årsaken skyldes en stor etterspørsel etter fisk særlig i Sverige, Russland og Preusen.

Kilder; http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/fefbac4d18442631d6d674030a0292f3 – “Tolliste: Norge, inn, utenriks, 1835”, toll.lokalhistorie.no

http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/fefbac4d18442631d6d674030a029677 – “Tolliste: Norge, ut, utenriks, 1835”, toll.lokalhistorie.no

http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_list/good_summary/good_summary?group=true – “Vareoversikt for 1700-tallet”, toll.lokalhistorie.no 

Den industrielle revolusjonen

Den industrielle revolusjonen

Den industrielle revolusjonen satte i bevegelse en reformasjon som skulle senere vise seg å være et avgjørende element for vår moderne verden og hva som driver den rundt den dag i dag. Den industrielle revolusjonen forbindes ofte med mekanisering og effektivisering av samfunnet, men det er langt mer den industrielle revolusjonen brakte med seg. Bildet under inneholder aspekter man assosierer med ordet "industri", men om man studerer maleriet mer ømfintlig ser man flere ting man kan knytte opp til revolusjon også.

Pipene med den sorte røyken som stiger kommer av kullforbrenning for å drive maskiner ved hjelp av vanndamp. Man kan se en av disse dampmaskinene bli trukket gjennom gaten av en rekke hester, som markerer en ny æra hvor den tradisjonelle hesten blir pensjonert og erstattet av "jernhester". Den sorte røyken som stiger opp av fabrikker ble raskt et ikon på produksjon og industrivirksomhet, men som en følge skapte det ikke bare en mer effektiv produksjon, men brakte også med seg miljøforurensnings problemer som trapper seg oppover gjennom århundrene.

Videre ser vi bønder som kommer inn til den industrialiserte storbyen med kveg. Under den industrielle revolusjonen skjedde det store endringer i jordbruket, hvor det forekom en stor urbanisering. Dette skyldes en effektivisering i jordbruket, hvor det ikke lenger var behov for så mange bønder på gården hovedsaklig på grunn av introduksjonen av nye maskiner som var mer produktive. 

Bildet under fanger mye av essensen ved den industrielle revolusjonen, som brakte med seg mange fundamentale endringer i hvordan vi som mennesker omgås og sosialiserer selv den dag i dag, 250 år etter revolusjonen startet.

http://www.sepco-solarlighting.com/blog/bid/102981/Renewable-Energy-and-The-Industrial-Revolution-Part-1

Oppgave B; Ville verden vært bedre hvis den industrielle revolusjon aldri hadde funnet sted?

Den industrielle revolusjonen satte i gang en prosess som effektiviserte landbruket, men også fabrikker og industrien i storbyene. Kull utformet ryggraden av revolusjonen, ettersom maskinene hadde hovedsaklig behov for varme til å drives. James Watt introduserte den første dampmaskinen som brukte varmen generert av brennende kull til å fordampe vann til damp som drev maskinen. Maskinens utgangspunkt var en pumpe som bruktes å fjerne vann fra huler, men ble implementert i mange bedrifter som benyttet seg av det samme konseptet. Den industrielle revolusjonen banet vei for en tidsalder hvor arbeid tidligere utført av mennesker ble erstattet av mekaniske innretninger. Effektiviteten økte så drastisk at det har gjort det mulig å opprettholde den verden vi lever i dag.

Når den industrielle revolusjonen begynte på midten av 1700-tallet var kull det absolutt mest potente rå materialet man kunne utvinne. I dagens samfunn er det olje som utgjør fundamentet for det moderne samfunnet, og den benyttes i alle aspekter av samfunnet. I et kunnskaps og informasjonssamfunn er elektronisk utstyr og andre artikler produsert av plastikk som er et biprodukt av olje. For at oljen skal kunne bearbeides må den først pumpes opp fra oljebrønner dypt nede i jorden. For å pumpe opp oljen kreves maskiner som trenger drivstoff, elektrisitet eller en annen form for drivstoff. Til det trengs maskiner som kan produsere elektrisitet som utnyttelsen av vannkraft eller import av fossilt brensel. For at man skal importere varer må man forhandle med andre nasjoner via e-post som krever Internett. Den industrielle revolusjonen begynte det som senere skulle bli en nødvendighet, nemlig alle teknologiske innretninger som vi benytter oss av i dagens samfunn. Alt fra biler, til mat disponering og produksjon av energi har sitt utgangspunkt i den industrielle revolusjonen.

Til tross for effektiviseringen som den industrielle revolusjonen medbrakte har verden utviklet seg til å bli et "mindre sted". Landegrenser og nasjoner har blitt vanskeligere å skille med introduksjonen av Internett som tillater for enkel kommunikasjon og transaksjon mellom ulike nasjoner. Videre har globaliseringen tillatt oss å mobilisere raskere enn noensinne før, og det har blitt benyttet til å forårsake skade i form av terror og mer avansert krigføring. Videre har revolusjonen medbrakt globale klima utfordringer som truer flere land ved at is på Antarktis og Grønland smelter og får havnivået til å stige. Økt forurensning i byene skaper potensielle helseproblemer, og verdens nasjoner er blitt mer sammenknyttet og gjensidig avhengig av hverandre. Om den amerikanske økonomien gjennomgår en depresjon har det store ringvirkninger for handelspartnere, spesielt Kina. Et annet tilfelle hvor en influensa bryter ut i Japan hvor én person blir smittet og syk, blir et problem på den andre siden av kloden i USA, på grunn av kommersiell flytrafikk.

Det er vanskelig å si om verden hadde vært et bedre sted dersom den industrielle revolusjonen ikke hadde forekommet. Hvis verden aldri hadde gjennomgått en industriell revolusjon ville vi aldri sett og bevitnet menneskelige bragder som månelandingen med Neils Armstrong, eller evnen til å dele øyeblikk gjennom mediet Internett. Vi ville trolig ha levd på gårder og aldri kunne utdanne oss og bli det vi ville. Menneskeheten ville utvikle seg til å bli stadig mer sofistikert og avansert i samfunnsstruktur ettersom det alltid har vært en naturlig prosess i menneskelige sivilisasjoner. Samtidig ville verden blitt spart for utallige kriger og lidelser som aldri burde ha forekommet, slik som den andre verdenskrigen og assimileringen av indianere i Amerika. Bare ved å studere fortiden og hva vi har gjennomgått siden den industrielle revolusjonen kan man finne en konklusjon på hva som hadde vært til det beste for menneskeheten. Det eneste man kan si for sikkert er at revolusjonen brakte med seg endringer som gjorde mennesker mer effektive i hva vi har gjort i alle århundrer; på godt og vondt. 

Familieoppgave: Problemstilling

Problemstilling:

Hva påvirket bestemors valg nok til å få henne til å flytte fra Danmark på egenhånd i en alder av 15 år?

- Kalde krigen?
- Familieforhold?
- Kontakter?
- Slektninger?

Familieoppgave: Disposisjon

Familie Oppgave 

Den kalde krigen markerer et punkt av mange i menneske historien hvor en verden er splittet av ideologisk konflikt som aldri helt tok en konkret form. Allikevel var trusselen for total utryddelse kun en hårsbredd unna et faktum. Den kalde krigen involverer så mange aspekter og ikke minst foreldre og familie som kan fortelle om deres opplevelse under tidsperioden. Tidsepoken er særlig ideell ettersom mor og far har en viss oppfatning av omstendighetene under perioden, samtidig som besteforeldre er i stand til å skildre mer konkrete hendelser og følelser når verden tippet på kanten av "utryddelse".